Jeg vil gjerne kalle denne prekenen: Fri som en fugl!

Først en tekst fra Matteus 6, 25-26: Tittel: Vær ikke bekymret for morgendagen!

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?

For ca 2 uker siden i hagen bak denne kirken så jeg ofte en liten fugl fly lavt. Skjønte ikke helt hvorfor, men oppdaget da jeg flyttet vår satelittparabol at det var en reir av rødstrupefugl i hjørnet. Ved demonteringen så jeg pløtselig en fugl på ca 50 cm avstand sitte rett før reiren. Det var en merkelig opplevelse. Litt senere kikket jeg forsiktig i reiren, ungene var godt voksen allerede. På en kveld så jeg en ung rødstrupe hoppe rundt i hagen. Foreldre hoppet nervøst rundt og lagde masse sånne klikkelyder.

Foreldre var meget opptatt med å bringe mat til reiren. Det var fint å se på.

Om denne lille fuglen overlevde? Jeg vet ikke. Dagene etterpå så jeg 2 unge fugl som også hadde hoppet ut. Det kunne ikke fly engang, ja, noen meter.

Forrige lørdag var reiren tom. Da jeg skulle kaste søppel og gikk bak kirken til søppelkontainere hørte jeg pipelyder i buskene, så de var ikke langt unna. Igjen tydelige pipelyder. Da så jeg en liten fugl som fløy veldig fort fra kirkenveggen til naboens hagekant. Men det kom fortsatt pipelyder fra kirken. Der satt en liten fugl fanget foran underetasjens vindu. Det er høye betongvegger. Ut skulle den aldri komme. Så jeg måtte inn i ungdomsrommet for å skru åpen vinduet og fange den.

Da slapp jeg den fri. Det var litt av en aksjon!

Å sitte fast mellom fire vegger gjør oss ofte lammet. Hva skal vi gjøre? Hvor skal vi begynne? Jeg måtte tenke på det da jeg så denne lille fuglen. Det ligner på et menneske som har havnet et sted hvor den ikke på egenhånd kan komme ut. Den trenger hjelp. Den mangler frihet og har ikke utsikt på dette.

I begynnelsen fikk Adam og Eva bare 1 grense fra vår Herre, det står i 1 Mosebok 2,16-17:

Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

Denne grensen er egentlig veldig grei, vi kan være overalt, men det ene skal ikke gjøres. Bare det ene. Det var lett å huske. Konsekvensen var å miste livet. Alvorlig nok!

I GT får Israel loven fra Herren for å kunne leve sammen. I 2 Mosebok 20,2-17 står de ti bud. Det er bud pga. ordene Du skal, men det er også et løfte. Det har ikke vært alltid like lett å leve etter de ti bud: Folket Israel har blitt bortført og har kommet igjen i landet, de bygget opp landet igjen som vi leser i bibelboken Nehemja. Men det førte ikke til frelse, det ble ikke frihet.

Det var et strev.

Vi lærer våre barn også grenser. Hvorfor? Vi ønsker at de skal leve et liv som gir dem fred og velferd. Og ikke vanskeligheter. Det er mange ting som er i denne verden som ikke gir fred eller velferd. Mao. med å sette grenser beskytter vi vår barn og ungdom. Men det er ikke lett for foreldre. Når vi slipper dem fri, er da alt mulig?

Forkynneren 11,9

Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort.

De lille fuglene måtte lære det stortsett på egenhånd, så snart de kommer ut av reiren er de ubeskyttet. Det er farer overalt. Det kan være katter, men det kan også være høye betongvegger. Litt billedspråk: Våre vinger er ofte ikke sterk nok til å komme unna farene.

I Forkynneren 2, 24 står:

Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd.

Adam og Eva var i paradiset, det var meget godt, alt var tilstede og de manglet ingenting. De kunne gå overalt uten problemer. De skammet seg ikke over deres kropp. Men det ene kunne de ikke gjøre, nemlig spise fra det ene treet. Det var den eneste grensen de hadde.

Det var nesten om Gud minner oss om paradiset når Matteus skriver om fuglene:

Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel.

Er vi fri som en fugl?

Kan vi glede oss eller presser alt hardt ned på oss? Det siste skjer ofte. Så fri er vi ofte ikke.

Våre barn er mye friere enn før. Men som vi gjør, vi planter mange trær rundt dem om godt og ondt, det kan bli et virvar av trær! Vi kan varsle om alle farer, men før eller senere må de lære alt selv.

Hva slags liv bør vi egentlig leve som gir oss frihet? Frihet for både store og små? Frihet for at vi kan se forbi de trærne vi har rundt oss.

Nei, paradiset kan vi ikke få tilbake. Mange har hager som ser utrolig fine ut, men det er ikke et paradis. Paradiset starter i vårt hjertet. Som Jeremia skriver i kap 31 vs 33:

Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

De ti bud er det viktigste vi kan få i vårt hjerte.

La oss lese Galaterbrevet om det nye livet vi har. Tittel: Livet i Ånden

16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer misunner hverandre.

Paulus formaner mennesker i Galaterne i det som ble lest i innledningen. Men han hadde også et løfte. Det er mennesker som sitter fast mellom fire vegger som ikke har utsikt, kanskje ikke vil ha utsikt på frihet. De ligner på den lille rødstrupen som satt fast.

Kanskje pga at vårt nærmiljø har bragt oss der. Det er mange fristelser. Kanskje pga. at hjemmet ikke er et trygt sted lenger, kanskje pga. samfunnet som har kastet oss ut, tenk her på alle land i verden hvor hele folk blir kastet ut. Det finnes så mange eksempler at listen her blir lang.

Disse mennesker trenger hjelp. Et tre som er plantet i god jord kan bli veldig stor og kan gi mye frukt. Sånn er det også med mennesker. Hvis vi er plantet i god jord, kan vi bære frukt.

Jeg nevner en gang til alle frukt som vi kan bære når vi vandrer i Ånden:

Kjærlighet

Glede

Fred

Overbærenhet

Vennlighet

Godhet

Trofasthet

Ydmykhet

Selvbeherskelse

La disse ord bli en del av vår hverdag slik at vi kan leve det gode livet som Gud ønsker at vi skal ha. Det var Jesus Kristus som døde for oss på korset. Gjennom han kan vi virkelig bli fri og få noe paradis tilbake, Han sender Den Hellige Ånd i vårt hjerte og så kan vi virkelig bli fri som en fugl! Og trenger vi ikke være bekymret for morgendagen. Hver dag får vi en ny sjanse til å øve oss på de fruktene fra Den Hellige Ånd.

Ikke vent med det til i morgen eller neste år.

Start i dag. Amen!