Navnet

Ordet «baptist» kommer fra gresk (baptizo), og betyr dåp; Å dukke noe under vann til vannet lukker seg over det. Det er også det samme ordet som brukes på engelsk for å døpe. I starten (på begynnelsen av 1500-tallet) ble baptistene kalt «ana-baptister», eller gjendøpere. Dette var et skjellsord som den katolske og lutherske kirke brukte om de kristne som praktiserte bibelsk dåp. Vi syntes navnet passet bra og tok opp dette navnet - døperne. Navnet betyr altså «de som døper», «døpere».

Som baptistene tror vi

• At Bibelen er Guds Ord og eneste rettesnor for tro og liv.
• At evangeliet om Jesus Kristus er Guds tilbud om frelse til hvert enkelt menneske, og at menneskene har fri vilje til å ta imot eller forkaste dette tilbudet.
• At tankefrihet, ytringsfrihet og trosfrihet er menneskerettigheter som ikke må krenkes.
• At den som kommer til tro på Jesus Kristus skal la seg døpe etter Guds Ord ved full neddykkelse i vann.
• At alle som tror på Jesus bør tilhøre en menighet og delta aktivt i denne  med de nådegavene han eller hun har

Frelse

Tradisjonen med barnedåp har gjort at mange tror at frelsen er avhengig av en ytre handling de kaller dåp. Noen sier rett ut at frelsen ligger i dåpen. Dette stemmer ikke med Guds Ord, Bibelen. Frelse er ikke noe som skjer i det ytre, eller med hjelp av ytre handlinger. Frelse er noe som hender mellom deg personlig og Gud. Du tar imot Jesus i ditt liv. Det er noe du gjør bevisst. Ingen kan gjøre dette for deg. Forholdet til Gud er et personlig forhold, et far/barn-forhold. Frelsen inneholder egentlig tre ting: Tro, dåp og Den Hellige Ånd. Hver og en som tror på Jesus Kristus skal bli døpt. Det står om Peter at han «bød dem å døpes» når de hadde tatt imot troen. I Det nye testamentet ser vi vanligvis at de som ble døpt fikk Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse etter dåpen, men dette varierer noe. Det viktigste er at en har alle disse tre elementene i frelsen. Bibelen sier at alle barn «hører Guds rike til». Derfor trenger ikke små barn bli frelst. Det er når barnet blir større og selv kan avgjøre om han eller hun vil være kristen at frelsen (tro, dåp, Den Hellige Ånd) kommer inn i bildet. 

Dåp

Når vi har sagt noe om navnet, har vi og sagt noe om hva vi står for. En av forskjellene mellom den norske kirke og oss baptister er at vi bruker bibelsk dåp. 
I Bibelen finnes det en forutsetning for dåp, og det er TRO. Troen kommer alltid før dåpen, og kommer av forkynnelsen. Derfor må den som skal døpes selv ha hørt evangeliet og så tatt imot budskapet. Den som skal døpes må altså selv tro på Jesus Kristus som Guds sønn. Om dette grunnleggende ikke er til stede, så sier Bibelen at det heller ikke kan kalles dåp. Det er og selvsagt at dette må gjøres av mennesker som selv kan avgjøre om de vil døpes eller ikke. 
Var disse vilkårene til stede da du ble døpt, så er du døpt. Om ikke, er du i følge Bibelen heller ikke døpt. Mange har prøvd å bortforklare Bibelen på dette punktet, men Skriften er veldig klar her.  Noen tekststeder om dåpen:
Matteus 3:4-16,28:19 Markus 1:4-9,10:38-39,16:16,Lukas 3:3-21,7:29-30,12:50,Johannes 1:25-33,3:22-26,4:1-2,10:40.

Menigheten

En kristen menighet skal bestå av troende medlemmer. Den kan ikke ha et flertall som ikke personlig har noe forhold til Gud, eller som ikke vedkjenner seg Jesus Kristus som frelser. Dette vil ødelegge menigheten slik at den blir hindret i å gjøre Guds vilje. Menigheten må derfor bestå av troende mennesker som utfører det kallet som Gud har lagt på dem. Baptistene mener det er en selvsagt ting at de som tilhører en menighet skal være døpt med en bibelsk dåp. Slik var det også blant de første kristne. 

Kirke og stat

I et land bør ikke en tro prioriteres foran en annen. Ellers kan det lett føre til at  mennesker blir stemplet, og i noen tilfeller forfulgt. Derfor er et statskirkesystem vanskelig å godta. Det er også vanskelig å forstå at en kristen kirke skal være politisk  styrt. Kirken må styres av de Gud har innsatt til det, og ikke av tilfeldige statsråder. Et politisk styre bør heller ikke sette et  trossamfunn eller en trosretning foran andre. Staten bør likestille alle og gi dem frihet til å praktisere sin tro og overbevisning.